Regn

En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag

-Sigbjørn Obstfelder

Ut på livet

Forventningsfulle som bare det. Ooooh, I wanna dance with somebody!

Dort will ich sein

Sommer im April, Potsdam

Det syns ikkje på bildet, men i tillegg til 23 grader hadde vi jordbær, Rotkäppchen-Sekt og god stemning

Berliner bliss

Christian the Lion

Hvis noe er trist og leit, ta ein titt på løva Christian, og bli glad.

Hoppe strikk, hoppe tau

Hvem gidder å blogge når det har blitt vår i Oslo? Jeg tar ut sykkelen fra kjellern i stedet, vasker den med tannbørste, og smører den fin. Etter sykkelturen opp til Blindern, går jeg inn på  den musestille lesesalen og roper ut mitt spørsmål til kreti og pleti: “Hvem blir med ut å spille slåball?”

Happiness is a sad song

Å bla i nyinnkjøpt diktsamling av Haldis Moren Vesaas, mens radioen surrer, er en god lørdagssyssel etter jobb- før kvelden tar til. Bokhandlerjobben er trivelig, det eneste problemet er at store fristelser og muligheter for kredittsalg kan føre til lita lønning.

—————————————————————

Einsamflygar

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller – om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyr einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.

—————————————

Ah, nydelig! Tilbøyeligheten til å like triste ting best, lever videre. Beksvart skal det dog ikke være, nei, mørkt med ei lysstråle. Jeg trur på at fuglen finner sin egen vei.

Det som mangler…

…i livet mitt:

1. En kattunge

2. En rosa badeball

3. En kjæreste

Tru om en kan få alt i ett?

På Animal Collektive-konserten på Rockefeller i går, hang det en stor ball (badeball?) som tidvis var rosa.

Det var for øvrig en bra konsert. Falaffelen etterpå var også god, jeg har spart på den siste tredjedelen, og skal teste om den er no tess i dag.

What would Don Draper do?

Endelig er jeg i takt med min egen generasjon: Også jeg er hekta på en tv- serie, und zwar en som ikke blei laga på 90-tallet! Det er Mad Men jeg snakker om, satt til 60-tallets New York og reklamebransjen der. Det går i sexistisk mannskultur, karriere, pene og stygge kontordamer, vakre kjoler, fettete hestehaler, og den stillestående, under-overflaten-ulmende husmortilværelsen. Underholdende, i mine øyne realistisk, og slett ikke dum. Etterhvert trer mange kule kvinneskikkelser fram i bedre lys, men Don Draper er imidlertid vår mann. Tilsynelatende uten feil, men i virkeligheten ikke helt sympatisk.

Han sjonglerer, en trur det går galt, men så tar han seieren likevel. Kjekkasen!

Til foraaret

Sjøl om jeg sverger til årstidenes gang: En lang, kald vinter før våren sakte men sikkert setter i gang sånn i slutten av mars, kan jeg ikke anna enn å elske de siste dagers vårfornemmelser. Sola som varmer i ryggen når en tusler avgårde gir lyst til å ta med Blindernkaffien med ut, og til å slutte å høre på dyster musikk. Nå hørte jeg forresten på Loves solskinnsalbum ” Forever Changes her om dagen, et tydelig tegn på at våren alt har sneket seg under huden min. Vår, tralala vår.

Swing time!

2008 skulle være swingens år, det proklamerte vi og skreiv ned 1.nyttårsdag. Det skulle swinge av året, vi skulle swinge, og vi skulle bokstavelig talt danse swing. Noe gikk imidlertid galt, vi lærte i alle fall ikke å danse swing noen av oss. Men så, i 2009, skjedde det at jeg var på fest og vips hadde en avtale om å begynne på kurs sammen med en venn. Og til forskjell fra de fleste  løfter avlagt på fest, gikk det jammen troll i ord! Så nå sitter jeg hver tirsdag og tripper, pusser mine nye dansesko, og gleder meg til ukas swingkveld.

Dansepartnerne er av ymse slag: noen er stødige, andre eier ikke rytme, noen er klamme, andre hardhendte, noen lukter svette, andre lukter sterkt av etterbarberingsvann.

Ikke alle er like flinke og vakre som Ginger Rogers og Fred Astaire, men alle gjør så godt de kan. Det var altså 2009 som skulle bli swingens år!